Mitt første møte med denn fantastiske filmen var en visning på Rockefeller i Oslo under All Ears-festivalen i 2003. Noe av det spesielle med denne visningen var at et ansemble som bestod bl.a. av Maja Ratje og Ronnie Le Tekrø improviserte musikk til filmen. Med andre ord, en filmopplevelse godt utenfor det vanlige.

Men filmen festet seg, og jeg har sett den igjen flere ganger siden. Det er absolutt en film som står seg godt på egne ben.

Filmen er et tidlig forsøk på hva vi i dag vil kalle en dokumentar. Den begynner med plansjer, illustrasjoner og tablåer som viser frem filmskaperens forestilling om et middelalders verdensbilde. Derfra går det gradvis over til overtro rundt hekser og trolldom.

Denne delen av filmen er sjarmerende og kanskje litt naivt pedagogisk, men det virkelige gullet kommer når filmen går over i levende scener hvor skuespillere gjenskaper alt fra heksens hytte hvor hun koker sammen sine remedier, heksesabbaten (komplett med djevelen spilt av regissøren Benjamin Christensen selv), og selvsagt hekseprosessene og rettssaken.

Disse scenene er overraskende velgjorte! Ikke bare er scenografien detaljert og forseggjort, men skuespillerne yter også godt over hva man er vant til fra andre filmer fra samme periode. Versjonen jeg har fra Criterion Collection er også nydelig gradert i en brunaktig rød eller blå farge alt etter atmosfæren i de forskjellige scenene.

Som dokumentar har nok ikke Häxan særlig verdi i dag, om den noensinne hadde det, men som en underfunfig og svært underholdende del av tidlig filmhistorie er den gull!

Dette er absolutt en film verdt å se!