Velkommen til Rabalder!

Jeg heter Harald, og dette er min hjemmeside og blogg om ting som opptar meg. Det vil for det meste si problemstillinger i skjæringspunktet mellom samfunn og teknologi, men jeg skriver også om film, musikk og andre kulturelle uttrykk her.

Innholdet på disse sidene er gjort tilgjengelig, og kan fritt gjenbrukes så lenge du oppgir kilde. Les mer om rettigheter og lisens her.

Av og til skriver jeg også på engelsk.

Frigjør den offentlige debatten fra Facebook

Line Horgen Thorstad debatterer i NRK's radiostudio

Line Horgen Thorstad debatterer i NRK’s radiostudio (© NRK)

Kom for litt siden over et interessant innslag i Dagsnytt atten hvor leder for Eksist!, Line Horgen Thorstad, argumenterer for at politikere bør forlate Facebook til fordel for andre debattplattformer. Fortrinnsvis noen som ikke er styrt av konfliktfremmende- og persondatadrevne algoritmer. Hennes motdebattanter ser imidlertid ut til å synes at det er helt uproblematisk at et amerikansk reklameselskap blir gitt ansvaret for å være portvokter og tilrettelegger for norsk offentlig debatt.

Se innslaget hos NRK

Regnbue med svart

Rainbow flag with a black scarf

I dag vaier regnbueflagget sammen med et svart skjerf.

I dag vaier regnbueflaget sammen med et svart skjerf. Tankene går til de som er rammet av tragedien i Oslo i natt. Selv om det er for tidlig å vite nøyaktig hva som var målet og hva som var motivasjonen til gjerningsmannen, er dette en tragedie som først og fremst har rammet det skeive miljøet.

I dag, som ellers står vi sammen om retten til å elske hvem man vil, hvordan man vil, og å være den man vil.

Tips for krisetider: Snowflake

Noe av det viktigste i krisetider er tilgang til informasjon, og til å kunne kommunisere. I dag vil det si tilgang til et fritt og usensurert internett. Samtidig er nettopp kontroll over informasjon og tilgangen til internett noe av det første som strammes inn i slike situasjoner. Enten fordi infrastrukturen blir sabotert og ødelagt, eller fordi myndigheten innfører sensur og blokkerer kilder som ikke forsterker deres foretrukne verdensbilde.

Det først er vanskelig å gjøre noe med, i hvertfall på kort sikt. Noe vi kan gjøre er å hjelpe folk å unngå sensur. Her er en enkel metode som alle kan bidra med.

Installér Snowflake i nettleseren din. Det er en utvidelse som setter opp en “bro” til TOR-nettverket som kan brukes fra steder hvor tilgangen til TOR-nettet i utgangspunktet blir blokkert. Så lenge datamaskinen din er på og nettleseren aktiv vil den bidra til å hjelpe folk bak lukkede nett å omgå sensur og få tilgang til åpen og uavhengig informasjon utenfor myndighetenes kontroll.

Det er enkelt og tar nesten ingen tid å sette opp og hjelper umiddelbart. Jeg har selv hørt fra personer i Russland hvordan de bruker dette systemet for å få tilgang til informasjon utenfra det stadig strengere sensurerte nettet i Russland.

Om du ikke vil (eller kan) installere en utvidelse i nettleseren din, kan du evt bare slå på Snowflake ved å klikke på “Enabled” i nett-dingsen i toppen av denne siden. Så lenge du lar siden stå åpen så hjelper du folk å omgå sensur!

Merk at du må tillate nettkjeks (cookies) og javascript fra torproject.org for at den innebygde snowflake-dingsen over skal virke. Du må også ha en nettleser med støtte for WebRTC.

Analyse av en BankID phishing svindel

Phishing warning screen

Phishing warning” by Christiaan Colen is licensed under CC BY-SA 2.0

Jeg har en utall av epostadresser. Noen er ting som henger igjen etter prosjekter det ikke lenger er så mye aktivitet i, men andre har aldri vært ment å brukes til å sende eller motta epost. Siden jeg pusler i litt med å holde oppsikt med de lyssky delene av nettet er disse nyttige å ha liggende rundt til å fange opp litt av hva som rører seg i skyggene.

Her om dagen dukket det opp en epost som vakte min interesse. Jeg fikk ikke tid til å se på den før i dag, men her er en kort oppsummering av hva jeg fant.

Tilsynelatende er eposten fra BankID, og ser tilforlatelig nok ut. De beklager ustabiliteten rundt tjenesten den siste tiden, og forklarer at dette skyldes at de har skiftet en underleverandør. Videre beroliger de oss med at de tar sikkerheten på alvår og kommer med noen gode tips for å ikke bli rammet av evt nedetid i fremtiden.

Så langt alt vel, men noe skurrer.

Vera de Verdad (Italia, 2020)

Still from Vera de Verdad, 2020. Vera balancing on teh edge of a swimming pool at night.

Still from Vera de Verdad, 2020.

Den unge Vera forsvinner sporløst mens hun strør asken av sin døde hund fra en klippe i Italia. Samtidig våkner en eldre arbeider til live igjen etter et hjerteinfarkt i den argentinske fjellheimen. De to hendelsene er på et vis forbundet, men hvordan?

Vera de Verdad er en mystisk thriller/sci-fi historie som beveger seg i et kosmisk surrealistisk landskap samtidig som den er bemerkelsesverdig jordnær. Det er hele tiden menneskene som er i fokus, de etterlattet etter den forsvunne Vera, den gjenoppvåknede arbeideren som etter hvert får en nagende følelse av å ha tatt noen andres plass, og datteren som har et anstrengt forhold til faren sin i utgangspunktet.

Rollene får god tid til å utfolde seg, og historien blir fortalt igjennom deres egen oppdagelse av den. Dette er en film som kiler tankene, og spiller mye på følelsene til tilskueren. Det er godt, tilbakeholdent men levende fortalt. Dette er en film som stiller mange spørsmål, men som ikke forsøker å gi noen endelige svar.

En perle av en film om man liker underholdning som også får en til å tenke og undres over tilværelsen.

Comrade Drakulich (Ungarn, 2019)

A man with a garlic necklace holding a crusifix.

Still from Comrade Drakulich, 2019

Her har vi en film som man nesten skulle tro var laget for Ravenheart. Blod, vampyrer, kommunisme og umulig kjærlighet i sin skjønneste forening. Dette er helt klart mer komedie enn skrekk, men til gjengjeld er det en svært vellykket komedie.

Handlingen er lagt til 1970-årenes Ungarn, hvor en veldedighetsaksjon blir satt i gang for å samle blod til Vietnam som er i krig med det imperialistiske USA. Til å kaste glans over innsamlingen inviteres en mystisk revolusjonshelt som tilsynelatende ikke har eldes en dag siden revolusjonens dager. Et ungt kjærestepar blir rekruttert til å holde oppsyn med den mystiske revolusjonshelten og finne ut av hans hemmelighet.

Dette blir forviklingar og etter hvert ustyrtelig morsomt. Anbefales!

No Mataras (Cross the Line) (Spania, 2020)

No mataras poster.

No Mataras (Engelsk tittel: Cross the Line), 2020.

No Mataras starter rolig, men likevel med en intens nerve. Vi følger hovedpersonen tett fra første stund, og filmen lar karakteren få tid til å bygge seg opp. Det gjør den helt uten å ty til tilbakeblikk eller forklarende scener.

Selv om det starter rolig, eskalerer det etter hvert voldsomt. Den tette og håndholdte kameraføringen forsterer intensiteten og nærmest tar oss med inn i både handlingen og tankene til hovedpersonen.

Dette er intenst, og både Mario Casas som spiller hovedrollen, instruktør David Victori og cinematograf Elias M Félix har gjort en formidabel jobb med å lage en tett, svett og svært severdig film.

Rett og slett imponerende! Gakk hen og se!

Filmen fikk forøvrig pris for både beste regi og beste mannlige skuespiller på Ravenheart Internasjonale Film Festival i Oslo i 2021.

De Uskyldige (Norge, 2021)

De Uskyldige poster, ei jente ligger på en huske, men verden er opp ned.

De Uskyldige, filmplakat, 2021

Den største overraskelsen på åpningsdagen til Ravenheart Internasjonale Filmefestival i Oslo 2021 var Eskil Vogts nye film “De Uskyldige”. Riktignok hadde jeg gode forventninger til denne, arbeidet Vogt har gjort sammen med Joakim Trier i bl.a. Thelma har gitt en pekepinn om at dette kan være verdt å få med seg.

I en sommerdøsig forstad finner en liten gjeng av fire barn sammen, og oppdager at de besitter krefter som de ikke kan forklare, men heller ikke helt kan fortelle de voksne om. På tross av at nesten hele filmen foregår i strålende solskinn blir dette fort mørkt. Veldig mørkt.

Det er barna som bærer både historien og skuespillerprestasjonene her. De voksne er tilstede, men vi ser historien utfolde seg gjennom barnas perspektiv. Man føler nærmest man er en del av den lille gjengen, samtidig som vi ser den litt utenfra. Mesterlig filmet, mesterlig fortalt, og ikke minst; mesterlig skuespill fra de unge skuespillerne!

Filmen har premiere 3. september. Jeg anbefaler at du går og ser den!

Häxan (Sverige, 1922)

Djevelen kveler en kvinne. Stillbilde fra Häxan

Häxan, 1922.

Mitt første møte med denn fantastiske filmen var en visning på Rockefeller i Oslo under All Ears-festivalen i 2003. Noe av det spesielle med denne visningen var at et ansemble som bestod bl.a. av Maja Ratje og Ronnie Le Tekrø improviserte musikk til filmen. Med andre ord, en filmopplevelse godt utenfor det vanlige.

Men filmen festet seg, og jeg har sett den igjen flere ganger siden. Det er absolutt en film som står seg godt på egne ben.

Filmen er et tidlig forsøk på hva vi i dag vil kalle en dokumentar. Den begynner med plansjer, illustrasjoner og tablåer som viser frem filmskaperens forestilling om et middelalders verdensbilde. Derfra går det gradvis over til overtro rundt hekser og trolldom.

Denne delen av filmen er sjarmerende og kanskje litt naivt pedagogisk, men det virkelige gullet kommer når filmen går over i levende scener hvor skuespillere gjenskaper alt fra heksens hytte hvor hun koker sammen sine remedier, heksesabbaten (komplett med djevelen spilt av regissøren Benjamin Christensen selv), og selvsagt hekseprosessene og rettssaken.

Disse scenene er overraskende velgjorte! Ikke bare er scenografien detaljert og forseggjort, men skuespillerne yter også godt over hva man er vant til fra andre filmer fra samme periode. Versjonen jeg har fra Criterion Collection er også nydelig gradert i en brunaktig rød eller blå farge alt etter atmosfæren i de forskjellige scenene.

Som dokumentar har nok ikke Häxan særlig verdi i dag, om den noensinne hadde det, men som en underfunfig og svært underholdende del av tidlig filmhistorie er den gull!

Dette er absolutt en film verdt å se!

Benjamin Hermansens minnesmerke tilgriset av rasister

Benjamin Hermansens minnesmerke på Holmlia uten tagging. Foto: Rabalder, CC0-1.0

Rasister har tagget ned minnesmerket til Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo. Jeg vil ikke spre deres budskap videre, så legger heller ved et bilde fra tidligere. Benjamin ble drept av nynazister i 2001. Om to dager markerer vi ti år siden det fascistiske angrepet på regjeringskvartalet og AUF sin sommerleir på Utøya. Det er knapt to år siden en rasist gikk til angrep på moskeen til Al-Noor Islamic Centre i Bærum etter å ha drept sin stesøster på grunn av hennes bakgrunn.

Vi lever i en tid der rasister får hyle ut sit hat på offentlige steder under politibeskyttelse – steder utvalgt spesielt fordi mange med innvandrerbakgrunn ferdes eller bor der. Nynazister marsjerer åpenlyst i norske og skandinaviske byer, igjen under politibeskyttelse. Politikere kan fremme rasistiske utsagn og konspirasjonsteorier uten at det får noen som helst konsekvens, snarere tvert imot.

Det er til å gråte av.

Kampen mot rasisme er viktigere enn noen gang.

Veiviseren (Norge, 1987)

samisk gutt som sikter rett mot seeren med pil og bue.

Stillbilde fra Veiviseren (1987).

Veiviseren blir for meg stående som en av Norges beste filmer igjennom tidene. (Noe jeg tydeligvis ikke er alene om.) Jeg er ikke sikker på hvor mange ganger jeg har sett den nå, men av og til må den bare plukkes frem igjen og sees på nytt.

Her klaffer rett og slett det meste. En spennende historie, storslått vinterlandskap, en usansynlig helt. Om det skal være noe å utsette på filmen er det kanskje at fiendene i fortellingen (Tsjudene) fremstår som helt umenneskelige og uten empati. De ser ikke ut til å ha noen annen motivasjon enn å være onde. Men så er de også onde på en så gjennomført måte at det fungerer likevel.

Om du ikke har sett denne perlen av skandinavisk film, anbefaler jeg at du gjør det. Og har du sett den er det sikkert på tide å se den igjen!

Dårlig sikkerhetsråd

Mottar du en SMS fra Universitetet i Tromsø, kan du trygt trykke på lenka. (DinSide)

Og med dette har Universitetet i Tromsø lagt ballen perfekt tilrette for nettsvindlere og phiskere av alle slag. Din Side viser til og med frem malen som svindlerne kan bruke til kampanjen sin. Ikke at den ville være vanskelig å finne eller gjette seg til ellers heller.

Jeg blir litt oppgitt!

For ordens skyld: Om du får en sms med en lenke, uansett avsender, vær skeptisk! Og for å være på den sikre siden: la være å åpne den. Selv om den utgir seg for å være fra UiT eller en annen forskningsinstitusjon.

Killungard (Norge, 2018)

Nina-Shanett Arntsen in Killungard

Nina-Shanett Arntsen som Anniken i Killungard (2018).

Det gror og spirer i det norske undergrunnsmiljøet for skrekkfilm. Killungard er ett av mange bevis på det. Regissør Magne Steinsvoll er fra før kjent for O’Hellige Jul som han gjorde sammen med Per-Ingvar Tomren. Denne gangen står han på egne ben. Og det rimelig støtt etter min mening.

Killungard er en god gammeldags spøkelsesfilm, uten for mye fiksfakseri. Her er det ikke effektene som driver spenningen, men historien, skuespillerne og det visuelle. Spesielt Nina-Shanett Arntsen er et blinkskudd i rollen som Anniken. De filmtriksene som er brukt er gjort med måte og god effekt. Noen nikk til klassikere innen genren har det også blitt plass til.

Jeg så filmen først på Ramaskrik i 2018, og likte den allerede da. DVD utgaven som er tilgjengelig nå er noe klippet om, noe som etter min mening har gjort den enda bedre. Den fremstår som strammere og mer sammenhengende enn hva vi fikk presentert på Ramaskrik.

Alt i alt en framifrå og tidvis gåsehudfremkallende spøkelseshistorie fra Nordvestlandet, og en god anledning til å støtte et knippe norske uavhengige filmskapere. Anbefales!

signed cover of Killungard DVD

Støtt undergrunnen og få deg en signert DVD du kan vise frem du også!

DU bestemmer, men ikke om sporing...

Skjermdump av uBlock Origin på dubestemmer.no

Skjermdump av at uBlockOrigin har blokkert tvilsomme sporingsdomener på nettsiden DU Bestemmer

Fascinerende: Nettsiden DU Bestemmer fra Utdanningsdirektoratet og Datatilsynet er en side for å lære skoleelever om nettvett, digital sporing mm. Regner med at det at de sender data om alle besøkende til google-analytics, siteimprove og taskanalytics er en del av undervisningsopplegget…

Ways of Seeing

Ketil Lund og Hanan Benammar i Ways of Seeing

Ketil Lund og Hanan Benammar i Ways of Seeing på BlackBox Teater.
(Foto: BlackBox teater.)

I og med at rettsaken mot Laila Bertheussen er godt i gang, har det famøse teaterstykket Ways of Seeing dukket opp i mediebildet igjen. Som en av de som faktisk har sett stykket tenkte jeg at jeg kunne si litt om det. Både stykket i seg selv, og tankene jeg gjør meg rundt det som har vært skrevet og sagt om stykket, og om det som kommer frem i rettsaken.

Som de fleste andre ble jeg oppmerksom på stykket pga oppstyret det (og ikke minst Bertheussen selv) skapte. Da det ble satt opp ekstra forestillinger i forbindelse med Hedda dagene på Det norske Teatret, fikk jeg heldigvis anledning til å se det.

Smittestopp stopp

Hånd som holder mobil med smittestopp appen.

Illustrasjon: Simula

Datatilsynet har gjort jobben sin, og varslet midlertidig forbud mot å behandle personopplysninger tilknyttet Smittestopp appen fra Folkehelseinstituttet og Simula. FHI svarer ved å deaktivere datainnsamlingen og slette innsamlede data.

Det har vært rettet skarp kritikk både mot måten smittestopp-appen har blitt utviklet på, og mengden av data den samler inn. Ved å lytte til råd både fra personvern- og IT-sikkerhetsmiljøet kunne dette ha vært unngått, men både FHI og Simula har gjentatte ganger valgt å ignorere advarsler og innspill som har kommet.

Godt Googlevalg?

I og med at det er valgtid, tok jeg en kjapp titt på valgdirektoratets vevsider Valg.no. Hensikten var å se hvilke sporingsmekanismer de bruker. Legg merke til at jeg ikke skriver “å se om de bruker noen sporingsmekanismer.” I våre dager er det desverre naivt å tro at man kan lese noe som helst på web uten å bli sporet, også på vevsidene til offentlige etater.

Skjermbilde av at parsonverngrevlingen har blokkert google tagmanager.

Personverngrevlingen har blokkert en forespørsel til googletagmanager.com.

Det er likevel litt skuffende å få rett. Som vist i bildet over, sender valgdirektoratets vevsider informasjon om alle besøkende til google. Hvorfor gjør de det? Sansynligvis fordi de ikke vet bedre. Google Tag Manager er et verktløy google gir til utviklere av vevsider for å håndtere alskens sporings- og analyseverktøy du vil ha på siden din fra ett sted. Praktisk, men svært problematisk.

Jeg blokkerer normalt dette, men ikke alle vet hvordan man gjør det. Det skulle heller ikke være nødvendig. Vi burde kunne forvente at vi kan benytte vevsidene til norske offentlige instanser uten at Google, Facebook eller de andre overvåkningskapitalistene skal vite om det.

Fra NRK-arkivet: EDB

Bilde © Copyright NRK

NRK-arkivet har mange snurrige innslag fra vår nære fortid liggende. For en stund siden kom jeg over denne serien på tre episoder fra 1967 som forsøker å introdusere allmuen til de fantastiske mulighetene som ligger i elektronisk databehandling. Det er et ganske interessant innslag. Både som historisk tilbakeblikk på den elektroniske dataalderens inntog, men også som et minne om hva denne teknologiske utviklingen har betydd for oss som samfunn.

2019

Forventningene til året er nok ikke de største. Foto: Harald Eilertsen, CC-BY-4-0.

2019 er her, og da er det vel på tide å synse litt om hva fremtiden vil bringe. Jeg er som vanlig kledelig pesimistisk angående det hele. Med Krf tilbake i regjering får vi endelig kombinert en umenneskelig innvandringspolitikk med et umenneskelig kvinnesyn, så alt burde være dekket for et år med nederlag på rekke og rad. Jeg regner med vi fortsatt vil gjøre vårt ytterste for å kvele kloden med overforbruk, svarte fredager og hva nå ellers kapitalen greier å lure oss med på — og friheten vår vil vi fortsette å gi bort til amerikanske gigaselskaper. Horisonten ser i sannhet mørk ut, men noe kan vi da heldigvis gjøre.

En samtale på det sosiale nettet

Hubzilla og PeerTube logoer.

Det skjer veldig mye rundt de nye fødererte sosiale nettverkene om dagen. Nye tjenester strømmer til, mye er basert på ActivityPub – standarden for utveksling av sosial interaksjon på internett, men det er også andre språk som er verdt å få med seg. Mer om det i en senere post.

I stedet for å skrive masse greier, tenkte jeg likegodt jeg kunne vise hvordan dette fungerer i praksis.

Uten E-stoffer?

Gildes skinkepålegg “uten E-stoffer”.

Her om dagen kom jeg over et nytt produkt fra Gilde som fanget min oppmerksomhet. Det var noe så uspennende som skivet skinke til å ha på brødskiven, men det som fanget interessen var at den hevdet både å være naturlig og at den var uten E-stoffer. Hva de legger i begrepet naturlig er ikke godt å si, men at det ikke inneholder noen E-stoffer har jeg ikke noen som helst tro på.

Bitcoin, børsfall og frihet

Illustration: CC-BY-SA-4.0 by Davidstankiewics

Bitcoin og børsen faller, og media maler fanden på veggen. Ingen av delene er særlig oppsiktsvekkende, og i det store og hele er nok det meste til og med positivt. At børsene faller er alltid av det gode. Er vi heldige kan det justere økonomien litt, og bidra til en litt mer rettferdig fordeling av godene. Som regel er vi ikke så heldige og de som burde ta straffen, får dyttet regningen over på oss andre. Uansett gjør det folk mer forsiktige, og kan dermed redusere overforbruket noe.

NRK, personvern og google

“Svært mange nordmenn er aktive på sosiale medier, og flere deler mer informasjon om seg selv enn de kanskje er klar over,” kan NRK fortelle i en artikkel. En artikkel som rapporterer opplysninger om at du leser akkurat denne artikkelen til bl.a. Google, TNS, Convica og Edgekey.net. (Du har selvsagt hørt om alle disse og vet hva de gjør med dataene de samler om deg, gjør du ikke?)

Dermed viser de på ypperlig vis hvordan data om dine vaner, interesser og preferanser havner i hendene til de globale [overvakningskapitalistene]. Desverre er jeg redd det akademiske tilsnittet er utilsiktet, hvorpå det hele egentlig bare blir flaut.

Skuld

Skuld poster.

Skrekkfilm fra Færøyene er ikke hverdagskost. Strengt tatt er vel ikke film generelt fra Færøyene hverdagskost heller, men desto mer gledelig å komme over en dyster, overnaturlig skrekkfilm fra holmen der ute i vest.

Skuld er kun en knapp halvtime lang, men jeg synes den både får fortalt en interessant historie og gjør god bruk av det unike forblåste færøyske landskapet og lynnet. Anbefales!

ActivityPub er nå en anbefalt standard fra W3C

ActivityPub logo

I dag kom den gledelige nyheten om at ActivityPub har blitt lansert som en anbefalt standard fra W3C. Hva i allverden er så ActivityPub, tenker du kanskje? Jo, det er en standard måte å utveksle sosiale interaksjoner mellom selvstendige tjenester. Eller mer konsist: en standard for sosiale medier, om du vil.

Dette betyr at vi nå har en standard for hvordan sosiale medier kan utveksle innhold, kommentarer, “likes” o.l. Eksempler kan vi se allerede, både Mastodon og PeerTube har allerede implementert ActivityPub, og kan utveksle poster, kommentarer og likes helt sømløst.

Økokrim om popcorn-time

Økokrim har beslaglagt domenet popcorn-time.no.

NRK’s nyhetslunch har et innslag om utfallet av rettssaken NUUG, EFN og IMC har kjørt mot Økokrim på bakgrunn av deres beslag i domenet popcorn-time.no.

Hør innslaget her.

Det som er opprørende med innslaget er at politiadvokaten får komme med sin fremstilling uten noen motforestillinger fra journalisten i det heletatt. At siden hverken inneholdt den omtalte programvaren, filmer til nedlasting eller noe annet som kan betegnes som brudd på opphavsretten ble forbigått i stillhet. Det prinsipelle i om hvorvidt man har lov til å omtale programvare som Popcorn Time eller ikke ble ikke berørt i det heletatt. Hvorvidt det er lov til å lenke til sider som inneholder programvare som kan krenke opphavsretten ble heller ikke nevnt.

Svart fredag

Illustrasjon: Internett

Klagingen over at vi har importert den kommersielle halloween-feiringen fra USA har knapt rukket å stilne idet massene stiller seg i kø eller kvesser museklørne for å gjøre best mulige kupp på svartfredag. Mediene er fulle av hjelpsomme artikler om hvordan du kan handle mest mulig til minst mulig pris.

I en tid hvor verden omtrent knaker i sammenføyningene pga overforbruk og overbefolkning synes jeg det er bemerkelsesverdig få stemmer som protesterer mot svartfredagshysteriet. Noen er det heldigvis, men de drukner desverre i alle de glorete reklamene for tilbud enten de er réelle eller ei.

Flere ting er ikke det vi trenger.

En oppfordring til butikkene: Hva med å heller sette opp prisene, og heller tjene like mye på å selge færre ting? Det ville vi kanskje alle tjene på i lengden?

50 år med Simula

Simula har fått sin egen milepælplakett av IEEE!

Det er ikke hver dag man får feire legender sammen med legender!

Det er i år 50 år siden Simula67 så dagens lys. Programmeringsspråket som ble utviklet av Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard på regnesentralen i Oslo er regnet som det første objektorienterte programmeringsspråket, og et pionerarbeid langt forut for sin tid.

Offentlige penger, offentlig kode!

Public Money Public Code

Free Software Foundation Europe har satt igang et opprop for å kreve at kode som utvikles ved hjelp av penger fra det offentlige i EU også må gjøres tilgjengelig under en fri og åpen lisens. I utgangspunktet høres jo dette innlysende ut, men desverre er det liten bevissthet rundt dette i det offentlige. Derfor er dette er et godt tiltak som det er verdt å støtte opp om!

Fjeld-Ljom

Pressemuséet Fjeld-Ljom på Røros er et artig historieformidlingsprosjekt. Så vidt jeg vet det eneste i sitt slag i Europa. Her produserer de sin egen avis på den gamle måten og med de gamle maskinene, og det i de opprinnelige lokalene til lokalavisen det har fått navnet sitt fra. Omtrent en gang i året eller så stimler de sammen, entusiaster og ildsjeler fra hele Norge for å få maskinene i gang igjen og å få produsert årets avis.

I år tok også NRK Trøndelag turen for å se hvordan prosessen er når man lager avis med blytyper, flatpresse og nesten glemt fagkunnskap.

Ikke glem

Minnesteinen over Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo.

Det er ikke mer enn 16 år siden nynazister tok livet av en ung gutt på Holmlia i Oslo. Den gang var fordømmelsen klar og umiddelbar fra alle hold. Aldri mer rasisme, sa vi. Det ble satt fokus på nynazismen og miljøet ble fulgt opp og i stor grad lagt øde.

For Benjamin Hermansen var det imidlertid for sent. Vi skyldte ham og de mange andre som har blitt utsatt for rasistisk hets å ikke glemme. Å ikke igjen la rasisme få fritt spillerom i samfunnet.

Hjemmelaget frossenpizza?

“Hjemmelaget” Grandiosa, bilde fra Orkla Foods sin Hjemmeside.
Spørsmålstegnet er lagt til av forfatteren.

Når Stabburet har klistret merkelappen “Hjemmelaget” på en variant av frossenpizzaen Grandiosa er det langt over midnatt for å begrave begrepet for all fremtid. Herved utgår ordet “Hjemmelaget” i alle sine varianter fra det norske språket, da det er helt tømt for betydning.

Tons of Rock og Cashless

I helgen var jeg på Tons of Rock, festivalen som holder hus på Fredriksten festning i Halden. At festivalen ble rimelig amputert for mitt vedkommende er i all hovedsak ikke festivalens feil. Futen, ymse sjukdom og trafikkkaos i Oslo får hver ta sin del av skylden. De banda jeg fikk se leverte varene og vel så det. Spesielt var det jo stor stas å få se Emperor igjen.

Men hadde jeg visst at festivalen gjorde bruk av cashless for all handel på festivalen hadde jeg latt være å kjøpe billett.

Internettøkonomien vs. gamle problemer

“Cosas gratis” by Daniel Lobo (CC BY 2.0)

Internett flommer stadig over av nye løsninger på gamle problemer. Det beste av alt er at løsningene ofte er gratis for forbrukerne. Den siste jeg ble gjort oppmerksom på er en tjeneste som lar en vennegjeng eller reisefølge føre opp hvor mye hver betaler for en tur på byen, en reise eller hva som helst.

Tjenesten regner ut hvem som skylder hverandre penger og hvor mye hver skylder. Nyttig, praktisk og kan erstattes av en papirlapp.

Problemet er selvsagt at slike tjenester slett ikke er gratis. De som driver tjenesten gjør det ikke av veldedighet, men for å tjene penger. Det er det jo heller ikke noe galt i, men når tjenesten presenteres som gratis er det [ren_løgn]! Noen må betale for tjenesten, og det er dette som bør gjøre deg skeptisk.

Fra personvern til samtykke

Å snakke om personvern i internettalderen er ikke alltid like enkelt. For det første er det i det heletatt veldig lite av det, og for det andre er det vanskelig å definere. Hva er informasjon som bør vernes? Hvem skal avgjøre hva som er personsensitiv informasjon, og hva som ikke er det? Det én synes er ubehagelig å dele kan være helt greit for nestemann.

Jeg synes dette foredraget av den danske feministen og aktivisten Emma Holten, setter ting i et perspektiv som kanskje er lettere for mange å forstå. Istedet for å snakke om personvern snakker hun om samtykke.

Pressen mot facebook

Aftenposten kjemper virkelig hardt mot Facebook, altså.

Det er ikke bare Aftenposten som sliter med å skjønne hvilken rolle de har i intervevens finurlige maskineri. Fenomenet vi observerer i faksimilen fra dagens nettutgave av Aftenposten er desverre noe som har blitt såpass vanlig at jeg tror mange ikke en gang legger merke til det. Derfor har jeg tatt meg bryet med å streke under.

Aftenpostens knefall

Aftenpostens Espen Egil Hansen skiver brev til Facebook.

I uken som gikk var vi vitne til en heller flau opptreden av Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen. Andre har beskrevet det som at Aftenposten-redaktøren står med lua i hånden, og jeg synes beskrivelsen er treffende. For mens Hansen kritiserer Facebooks dømmekraft overfor hva de bør tillate publisert på sitt nettsted, så er det hele med en bedende og underdannig tone. Aftenposten er avhengige av Facebook kan vi lese blant all smiger om grenseløs makt og nettstedets øvrige fortreffelighet.

Noen sår må aldri gro

I dag er det nøyaktig fem år siden terroranslaget mot regjeringskvartalet og Arbeiderpartiets sommerleir på Utøya. Det var også en fredag.

Fem år etter massakren er det likevel lite som tyder på at vi har lært noe som helst av hendelsen. Hatet mot innvandrere og i særdeleshet mot muslimer føles sterkere enn noen gang. Breiviks inspirasjonskilder slipper i langt større grad til i media, og forestillingen om muslimer og innvandrere får formes av motstanderne og haterne.

Sårene var dype i dagene etter terroranslaget for fem år siden. Vi skylder oss selv og de som vi mistet at vi ikke glemmer, og at vi ikke lar sårene gro før hatet og rasmismen er rykket opp med roten og marginalisert.

Noen sår vil aldri gro.

Noen sår må aldri gro…

PayPal som et demokratisk problem

Monopolinstitusjoner er alltid problematiske. Det gjelder uavhengig av om det er et statlig regulert monopol, eller et de-facto monopol som har oppstått innenfor rammene av kapitalismen.

PayPal er et slikt monopol når det gjelder betalingsløsninger på internett. Det finnes sagtens alternativer, men de er små, dyre, utilgjengelige eller gjerne alle tre på en gang. For alle praktiske formål er PayPal såpass dominerende på sitt felt at jeg føler det er riktig å betegne det som et monopol.

Dagbladet sponser Facebook

Dagbladet kan fortelle at de vil være først i Norge med å publisere artikler direkte på en lukket og kommersiell plattform. Dette kommer i kjølvannet av at de vil legge ned kommentarfeltene sine siden mye av diskusjonen likevel foregår i andre fora enn deres egne kommentarfelt.

Det siste synes jeg nok gir mening, og selv om det nok er noen som vil savne kommentarfeltene så tror jeg ikke dette vil hindre videre konstruktiv debatt i mer (eller mindre) egnede fora på nettet.

Det første punktet bekymrer meg imidlertid litt mer.

Rettighetsaliansen mot rettsvernet

I en artikkel i Aftenposten kommenterer leder for Rettighetsalliansen Willy Johansen nyheten om at dansk politi er satt inn mot brukere av piratprogramvaren Popcorn Time. Han vil ikke gå for samme fremgangsmåte i Norge:

Johansen mener den beste løsningen snarere er å pålegge bredbåndstilbyderene å blokkere trafikken.

- Det er fort gjort, og vi mener at Kulturdepartementet etter å ha fastslått at Popcorn Time er ulovlig, burde fulgt opp med å pålegge bredbåndstilbyderne å blokkere Popcorn Time. Nå må vi gå rettens vei, noe som både er en tidkrevende og svært kostbar prosess, sier Johansen.

Det som likevel bekymrer meg er at Johansen ser ut til å mene at det å sensurere internett på bakgrunn av kommersielle interesser burde være en trivialitet som man ikke trengte å blande rettsvesnet inn i. Det virker som han synes det er litt brysomt.

Hvem betaler for kirkevalget?

Velskrevet og interessant innlegg i Dagbladet:

Det er i seg selv problematisk at kirkevalget gjennomføres i sammenheng med landets demokratiske prosesser. Det er jo tross alt ikke til en del av staten det skal velges, men til et av landets mange trossamfunn. Et av over 700 tros- og livssynssamfunn.

Akkurat her tar imidlertid forfatteren feil. Den norske Kirke er en del av staten, og det er nettopp derfor den har en egen lov, egne finansieringsordninger, og at kirkevalget gjennomføres i forbindelse med stortings- og kommunevalg.

Ellers er jeg helt enig i forfatterens observasjoner og konklusjoner.

Kildevernet i Norge er dødt!

Oslo tingrett har avgjort at PST får se beslaglagt materiale som skal vise en terrorsiktet 18-åring som angivelig skulle reise til Syria, skriver VG.

Beslaget er av upublisert materiale fra en kommende dokumentarfilm fra filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen.

(Kilde: Dagbladet, 26/6-2015)

Det vil i klartekst si at kildevernet ikke lenger eksisterer i Norge. Politiet og PST kan når de måtte ønske det beslaglegge og få tilgang til råmateriale som journalister har under arbeid for å avdekke kilder til materialet.

Dette er ikke akseptabelt i en rettstat hvor vi er avhengige av en fri presse som kan kritisere og korrigere myndighetene. Med den presedens som PST nå har fått i denne saken er ikke det lengre mulig. Norge er ett skritt nærmere å være en politistat.

Interessant om taterne

Interessant innlegg i Dagbladet om taterne og romanifolkets behandling før, under og etter 2. verdenskrig:

Dersom NS-regimet hadde sendt taterne/romanifolket ut av landet, ville krigen markert et radikalt brudd med norsk assimileringspolitikk overfor folkegruppen. I stedet lanserte regimet en variant av venstrestatens assimileringspolitikk.

I arbeiderpartistaten etter krigen ble denne politikken videreført og skjerpet, uten kritiske spørsmål.

Les resten av innlegget her.