Her har vi en film som man nesten skulle tro var laget for Ravenheart. Blod, vampyrer, kommunisme og umulig kjærlighet i sin skjønneste forening. Dette er helt klart mer komedie enn skrekk, men til gjengjeld er det en svært vellykket komedie.

Handlingen er lagt til 1970-årenes Ungarn, hvor en veldedighetsaksjon blir satt i gang for å samle blod til Vietnam som er i krig med det imperialistiske USA. Til å kaste glans over innsamlingen inviteres en mystisk revolusjonshelt som tilsynelatende ikke har eldes en dag siden revolusjonens dager. Et ungt kjærestepar blir rekruttert til å holde oppsyn med den mystiske revolusjonshelten og finne ut av hans hemmelighet.

Dette blir forviklingar og etter hvert ustyrtelig morsomt. Anbefales!

Den unge Vera forsvinner sporløst mens hun strør asken av sin døde hund fra en klippe i Italia. Samtidig våkner en eldre arbeider til live igjen etter et hjerteinfarkt i den argentinske fjellheimen. De to hendelsene er på et vis forbundet, men hvordan?

Vera de Verdad er en mystisk thriller/sci-fi historie som beveger seg i et kosmisk surrealistisk landskap samtidig som den er bemerkelsesverdig jordnær. Det er hele tiden menneskene som er i fokus, de etterlattet etter den forsvunne Vera, den gjenoppvåknede arbeideren som etter hvert får en nagende følelse av å ha tatt noen andres plass, og datteren som har et anstrengt forhold til faren sin i utgangspunktet.

Rollene får god tid til å utfolde seg, og historien blir fortalt igjennom deres egen oppdagelse av den. Dette er en film som kiler tankene, og spiller mye på følelsene til tilskueren. Det er godt, tilbakeholdent men levende fortalt. Dette er en film som stiller mange spørsmål, men som ikke forsøker å gi noen endelige svar.

En perle av en film om man liker underholdning som også får en til å tenke og undres over tilværelsen.

No Mataras starter rolig, men likevel med en intens nerve. Vi følger hovedpersonen tett fra første stund, og filmen lar karakteren få tid til å bygge seg opp. Det gjør den helt uten å ty til tilbakeblikk eller forklarende scener.

Selv om det starter rolig, eskalerer det etter hvert voldsomt. Den tette og håndholdte kameraføringen forsterer intensiteten og nærmest tar oss med inn i både handlingen og tankene til hovedpersonen.

Dette er intenst, og både Mario Casas som spiller hovedrollen, instruktør David Victori og cinematograf Elias M Félix har gjort en formidabel jobb med å lage en tett, svett og svært severdig film.

Rett og slett imponerende! Gakk hen og se!

Filmen fikk forøvrig pris for både beste regi og beste mannlige skuespiller på Ravenheart Internasjonale Film Festival i Oslo i 2021.

Den største overraskelsen på åpningsdagen til Ravenheart Internasjonale Filmefestival i Oslo 2021 var Eskil Vogts nye film “De Uskyldige”. Riktignok hadde jeg gode forventninger til denne, arbeidet Vogt har gjort sammen med Joakim Trier i bl.a. Thelma har gitt en pekepinn om at dette kan være verdt å få med seg.

I en sommerdøsig forstad finner en liten gjeng av fire barn sammen, og oppdager at de besitter krefter som de ikke kan forklare, men heller ikke helt kan fortelle de voksne om. På tross av at nesten hele filmen foregår i strålende solskinn blir dette fort mørkt. Veldig mørkt.

Det er barna som bærer både historien og skuespillerprestasjonene her. De voksne er tilstede, men vi ser historien utfolde seg gjennom barnas perspektiv. Man føler nærmest man er en del av den lille gjengen, samtidig som vi ser den litt utenfra. Mesterlig filmet, mesterlig fortalt, og ikke minst; mesterlig skuespill fra de unge skuespillerne!

Filmen har premiere 3. september. Jeg anbefaler at du går og ser den!