Veiviseren blir for meg stående som en av Norges beste filmer igjennom tidene. (Noe jeg tydeligvis ikke er alene om.) Jeg er ikke sikker på hvor mange ganger jeg har sett den nå, men av og til må den bare plukkes frem igjen og sees på nytt.

Her klaffer rett og slett det meste. En spennende historie, storslått vinterlandskap, en usansynlig helt. Om det skal være noe å utsette på filmen er det kanskje at fiendene i fortellingen (Tsjudene) fremstår som helt umenneskelige og uten empati. De ser ikke ut til å ha noen annen motivasjon enn å være onde. Men så er de også onde på en så gjennomført måte at det fungerer likevel.

Om du ikke har sett denne perlen av skandinavisk film, anbefaler jeg at du gjør det. Og har du sett den er det sikkert på tide å se den igjen!

Når Stabburet har klistret merkelappen “Hjemmelaget” på en variant av frossenpizzaen Grandiosa er det langt over midnatt for å begrave begrepet for all fremtid. Herved utgår ordet “Hjemmelaget” i alle sine varianter fra det norske språket, da det er helt tømt for betydning.