Dagbladet sponser Facebook

Dagbladet kan fortelle at de vil være først i Norge med å publisere artikler direkte på en lukket og kommersiell plattform. Dette kommer i kjølvannet av at de vil legge ned kommentarfeltene sine siden mye av diskusjonen likevel foregår i andre fora enn deres egne kommentarfelt.

Det siste synes jeg nok gir mening, og selv om det nok er noen som vil savne kommentarfeltene så tror jeg ikke dette vil hindre videre konstruktiv debatt i mer (eller mindre) egnede fora på nettet.

Det første punktet bekymrer meg imidlertid litt mer.

Dagbladet var tidlig ute med å bruke web til å formidle nyheter i Norge. De har hele veien hatt en solid og gjennomført satsning på sine websider.

Det fine med web er at det er et medium som ikke forutsetter noe annet enn at du har tilgang til internett og en nettleser. Det skiller ikke på hvilke nettleverandører du har, hvilken programvare du bruker til å lese sidene, eller hvor i verden du måtte befinne deg.

Det finnes selvsagt metoder for å begrense hvem som får tilgang, men disse er mangelfulle og i beste fall verdiløse. Dagbladet har også stort sett vært flinke til å følge standarder og å sørge for at innholdet har vært tilgjengelig uavhengig av programvare og hvor man befinner seg. Unntaket er selvfølgelig betalingsveggen for tilgang til dere Pluss-innhold, men det er en litt annen diskusjon.

Når Dagbladet nå går for å publisere noe av innholdet direkte på én utvalgt kommersiell tjeneste så viker de fra tankegangen bak det åpne nettet. Facebook er en kommersiell tjeneste hvor man enten er medlem eller ikke. For å bli medlem må man godta et ganske krasst sett med betingelser. Det er ikke gitt at alle ønsker det, og det kan ikke være et krav at man skal gjøre det heller. Er man ikke medlem får man heller ikke tilgang til tjenesten, eller i beste fall svært begrenset tilgang.

Nå vet jeg ikke om Dagbladet har planer om å publisere dette innholdet eksklusivt på Facebook. Jeg både tror og håper at det ikke er tilfelle, men signalet de sender er likevel et som er ganske vesentlig: Fra å drive sine egne tjenester, hvor alle blir behandlet likt, vil de nå gi medlemmene av én bestemt kommersiell tjeneste forrang. Det er et skritt i feil retning, og et stort tap for den frie veven i Norge. Jeg er redd de eneste som kommer til å tjene på dette tiltaket er Facebook.

Nå presiserer riktignok Dagbladet at dette er et eksperiment, og eksperimenter er jeg i utgangspunktet helt for. Jeg kan likevel ikke fri meg fra følelsen av at dette følger en trend som jeg mener er negativ.

Dagbladet er forøvrig absolutt ikke blant de værste her. Det er en økende tendens til å anta at alle er medlem av Facebook, og at man derfor kan erstatte informasjon på egne sider til fordel for publisering kun via Facebook. Selv om det er ekstremt mange som har tilgang til Facebook, er det hverken et fritt eller åpent medium.

Facebook er en kommersiell tjeneste med sine retningslinjer, og sine krav til medlemsskap. De har også egne retningslinjer om hvilket innhold de godtar, og hva de ikke ønsker å formidle. Det er også helt greit, men det gjør at den er uegnet som et generelt publiseringsmedium.

Web, eller den frie veven om du vil, er et slikt åpent og fritt medium. Siden ingen kontrollerer selve veven, er det et medium hvor alle fritt kan publisere og lese det de selv ønsker.

Siden både Dagbladet og Facebook har sine retningslinjer kan det være lett å avfeie dette som et ikke-problem så lenge disse retningslinjene er noenlunde kompatible. Jeg er uenig i det.

Ved å omfavne Facebook som en publiseringsplattform bidrar dagbladet til å legge ned den frie veven. Det blir enda et bidrag til å usynliggjøre alle som ikke er velkomne til å publisere sine ting på Facebook, eller de som bare rett og slett ikke ønsker det.

Den frie veven er i ferd med å bli fullstendig overtatt av en håndfull kommersielle aktører. Det taper vi alle på i det lange løp. Med Dagbladets historie på veven som bakteppe, er det derfor veldig skuffende at de nå velger denne veien videre.

Vi får bare håpe eksperimentet blir mislykket, selv om jeg tror jeg og Dagbladets eiere nok vil ha forskjellige kriterier for om det lykkes eller ikke.