Kom for litt siden over et interessant innslag i Dagsnytt atten hvor leder for Eksist!, Line Horgen Thorstad, argumenterer for at politikere bør forlate Facebook til fordel for andre debattplattformer. Fortrinnsvis noen som ikke er styrt av konfliktfremmende- og persondatadrevne algoritmer. Hennes motdebattanter ser imidlertid ut til å synes at det er helt uproblematisk at et amerikansk reklameselskap blir gitt ansvaret for å være portvokter og tilrettelegger for norsk offentlig debatt.

Se innslaget hos NRK

Noe av det viktigste i krisetider er tilgang til informasjon, og til å kunne kommunisere. I dag vil det si tilgang til et fritt og usensurert internett. Samtidig er nettopp kontroll over informasjon og tilgangen til internett noe av det første som strammes inn i slike situasjoner. Enten fordi infrastrukturen blir sabotert og ødelagt, eller fordi myndigheten innfører sensur og blokkerer kilder som ikke forsterker deres foretrukne verdensbilde.

Det først er vanskelig å gjøre noe med, i hvertfall på kort sikt. Noe vi kan gjøre er å hjelpe folk å unngå sensur. Her er en enkel metode som alle kan bidra med.

Installér Snowflake i nettleseren din. Det er en utvidelse som setter opp en “bro” til TOR-nettverket som kan brukes fra steder hvor tilgangen til TOR-nettet i utgangspunktet blir blokkert. Så lenge datamaskinen din er på og nettleseren aktiv vil den bidra til å hjelpe folk bak lukkede nett å omgå sensur og få tilgang til åpen og uavhengig informasjon utenfor myndighetenes kontroll.

Det er enkelt og tar nesten ingen tid å sette opp og hjelper umiddelbart. Jeg har selv hørt fra personer i Russland hvordan de bruker dette systemet for å få tilgang til informasjon utenfra det stadig strengere sensurerte nettet i Russland.

Om du ikke vil (eller kan) installere en utvidelse i nettleseren din, kan du evt bare slå på Snowflake ved å klikke på “Enabled” i nett-dingsen i toppen av denne siden. Så lenge du lar siden stå åpen så hjelper du folk å omgå sensur!

Merk at du må tillate nettkjeks (cookies) og javascript fra torproject.org for at den innebygde snowflake-dingsen over skal virke. Du må også ha en nettleser med støtte for WebRTC.

Fascinerende: Nettsiden DU Bestemmer fra Utdanningsdirektoratet og Datatilsynet er en side for å lære skoleelever om nettvett, digital sporing mm. Regner med at det at de sender data om alle besøkende til google-analytics, siteimprove og taskanalytics er en del av undervisningsopplegget…

I og med at det er valgtid, tok jeg en kjapp titt på valgdirektoratets vevsider Valg.no. Hensikten var å se hvilke sporingsmekanismer de bruker. Legg merke til at jeg ikke skriver “å se om de bruker noen sporingsmekanismer.” I våre dager er det desverre naivt å tro at man kan lese noe som helst på web uten å bli sporet, også på vevsidene til offentlige etater.

Det er likevel litt skuffende å få rett. Som vist i bildet over, sender valgdirektoratets vevsider informasjon om alle besøkende til google. Hvorfor gjør de det? Sansynligvis fordi de ikke vet bedre. Google Tag Manager er et verktløy google gir til utviklere av vevsider for å håndtere alskens sporings- og analyseverktøy du vil ha på siden din fra ett sted. Praktisk, men svært problematisk.

Jeg blokkerer normalt dette, men ikke alle vet hvordan man gjør det. Det skulle heller ikke være nødvendig. Vi burde kunne forvente at vi kan benytte vevsidene til norske offentlige instanser uten at Google, Facebook eller de andre overvåkningskapitalistene skal vite om det.

2019 er her, og da er det vel på tide å synse litt om hva fremtiden vil bringe. Jeg er som vanlig kledelig pesimistisk angående det hele. Med Krf tilbake i regjering får vi endelig kombinert en umenneskelig innvandringspolitikk med et umenneskelig kvinnesyn, så alt burde være dekket for et år med nederlag på rekke og rad. Jeg regner med vi fortsatt vil gjøre vårt ytterste for å kvele kloden med overforbruk, svarte fredager og hva nå ellers kapitalen greier å lure oss med på — og friheten vår vil vi fortsette å gi bort til amerikanske gigaselskaper. Horisonten ser i sannhet mørk ut, men noe kan vi da heldigvis gjøre.

Det skjer veldig mye rundt de nye fødererte sosiale nettverkene om dagen. Nye tjenester strømmer til, mye er basert på ActivityPub – standarden for utveksling av sosial interaksjon på internett, men det er også andre språk som er verdt å få med seg. Mer om det i en senere post.

I stedet for å skrive masse greier, tenkte jeg likegodt jeg kunne vise hvordan dette fungerer i praksis.

“Svært mange nordmenn er aktive på sosiale medier, og flere deler mer informasjon om seg selv enn de kanskje er klar over,” kan NRK fortelle i en artikkel. En artikkel som rapporterer opplysninger om at du leser akkurat denne artikkelen til bl.a. Google, TNS, Convica og Edgekey.net. (Du har selvsagt hørt om alle disse og vet hva de gjør med dataene de samler om deg, gjør du ikke?)

Dermed viser de på ypperlig vis hvordan data om dine vaner, interesser og preferanser havner i hendene til de globale [overvakningskapitalistene]. Desverre er jeg redd det akademiske tilsnittet er utilsiktet, hvorpå det hele egentlig bare blir flaut.

I dag kom den gledelige nyheten om at ActivityPub har blitt lansert som en anbefalt standard fra W3C. Hva i allverden er så ActivityPub, tenker du kanskje? Jo, det er en standard måte å utveksle sosiale interaksjoner mellom selvstendige tjenester. Eller mer konsist: en standard for sosiale medier, om du vil.

Dette betyr at vi nå har en standard for hvordan sosiale medier kan utveksle innhold, kommentarer, “likes” o.l. Eksempler kan vi se allerede, både Mastodon og PeerTube har allerede implementert ActivityPub, og kan utveksle poster, kommentarer og likes helt sømløst.

NRK’s nyhetslunch har et innslag om utfallet av rettssaken NUUG, EFN og IMC har kjørt mot Økokrim på bakgrunn av deres beslag i domenet popcorn-time.no.

Hør innslaget her.

Det som er opprørende med innslaget er at politiadvokaten får komme med sin fremstilling uten noen motforestillinger fra journalisten i det heletatt. At siden hverken inneholdt den omtalte programvaren, filmer til nedlasting eller noe annet som kan betegnes som brudd på opphavsretten ble forbigått i stillhet. Det prinsipelle i om hvorvidt man har lov til å omtale programvare som Popcorn Time eller ikke ble ikke berørt i det heletatt. Hvorvidt det er lov til å lenke til sider som inneholder programvare som kan krenke opphavsretten ble heller ikke nevnt.

Veldig interessant intervju med Aral Balkan om hvordan internettkapitalismen er uforenelig med borgerrettigheter. Han snakker også en del hvordan vi kan tilnærme oss å få til en endring hvor vi etter hvert vil kunne eie våre egne data og enhetene vi bruker. Intervjuet er også tilgjengelig som en mp3-fil fra podcasten sin hjemmeside.

En dokumentar som ser på masseovervåkningen som i dag foregår via nett og mobil, hva den gjør med oss, og hvilke data som er mulig å få samlet inn. Filmen er også tilgjengelig på flere språk.

Piratpartiet har sett seg lei på at de ikke er med i de ymse valgomatene som nettavisene legger ut for å samle informasjon om leserkretsens politiske ståsted. Derfor har de laget sin egen valgomat, under fanen “Er du en Pirat?”.

Internett flommer stadig over av nye løsninger på gamle problemer. Det beste av alt er at løsningene ofte er gratis for forbrukerne. Den siste jeg ble gjort oppmerksom på er en tjeneste som lar en vennegjeng eller reisefølge føre opp hvor mye hver betaler for en tur på byen, en reise eller hva som helst.

Tjenesten regner ut hvem som skylder hverandre penger og hvor mye hver skylder. Nyttig, praktisk og kan erstattes av en papirlapp.

Problemet er selvsagt at slike tjenester slett ikke er gratis. De som driver tjenesten gjør det ikke av veldedighet, men for å tjene penger. Det er det jo heller ikke noe galt i, men når tjenesten presenteres som gratis er det [ren_løgn]! Noen må betale for tjenesten, og det er dette som bør gjøre deg skeptisk.

Å snakke om personvern i internettalderen er ikke alltid like enkelt. For det første er det i det heletatt veldig lite av det, og for det andre er det vanskelig å definere. Hva er informasjon som bør vernes? Hvem skal avgjøre hva som er personsensitiv informasjon, og hva som ikke er det? Det én synes er ubehagelig å dele kan være helt greit for nestemann.

Jeg synes dette foredraget av den danske feministen og aktivisten Emma Holten, setter ting i et perspektiv som kanskje er lettere for mange å forstå. Istedet for å snakke om personvern snakker hun om samtykke.

Det er ikke bare Aftenposten som sliter med å skjønne hvilken rolle de har i intervevens finurlige maskineri. Fenomenet vi observerer i faksimilen fra dagens nettutgave av Aftenposten er desverre noe som har blitt såpass vanlig at jeg tror mange ikke en gang legger merke til det. Derfor har jeg tatt meg bryet med å streke under.

I en artikkel på dinside kan vi lese om nye mobilabonnementer som inkluderer fri strømming av musikk uten at det bruker av din øvrige datatrafikk. Ved første øyekast høres jo det ut som et hyggelig tilbud, men noe er likevel ikke greit her.

I uken som gikk var vi vitne til en heller flau opptreden av Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen. Andre har beskrevet det som at Aftenposten-redaktøren står med lua i hånden, og jeg synes beskrivelsen er treffende. For mens Hansen kritiserer Facebooks dømmekraft overfor hva de bør tillate publisert på sitt nettsted, så er det hele med en bedende og underdannig tone. Aftenposten er avhengige av Facebook kan vi lese blant all smiger om grenseløs makt og nettstedets øvrige fortreffelighet.

Dagbladet kan fortelle at de vil være først i Norge med å publisere artikler direkte på en lukket og kommersiell plattform. Dette kommer i kjølvannet av at de vil legge ned kommentarfeltene sine siden mye av diskusjonen likevel foregår i andre fora enn deres egne kommentarfelt.

Det siste synes jeg nok gir mening, og selv om det nok er noen som vil savne kommentarfeltene så tror jeg ikke dette vil hindre videre konstruktiv debatt i mer (eller mindre) egnede fora på nettet.

Det første punktet bekymrer meg imidlertid litt mer.