I og med at rettsaken mot Laila Bertheussen er godt i gang, har det famøse teaterstykket Ways of Seeing dukket opp i mediebildet igjen. Som en av de som faktisk har sett stykket tenkte jeg at jeg kunne si litt om det. Både stykket i seg selv, og tankene jeg gjør meg rundt det som har vært skrevet og sagt om stykket, og om det som kommer frem i rettsaken.

Som de fleste andre ble jeg oppmerksom på stykket pga oppstyret det (og ikke minst Bertheussen selv) skapte. Da det ble satt opp ekstra forestillinger i forbindelse med Hedda dagene på Det norske Teatret, fikk jeg heldigvis anledning til å se det.